I dag har Ullsmeden gjort ting hun ikke kan; klippet geit. Vi har noen naboer som anskaffet mohairgeiter i høst og konen på gården hadde ikke vært borti dette før. Mannen hadde nok klippet sau for lenge siden,men han har ikke rygg, så da kastet jeg meg ut i det. Med saks. Vi prøvde med skjeggtrimmer – som gikk fint de første 5 – 10 minuttene, så ville den ikke mer. Antagelig gikk den full av fett. Så da ble det å gjøre som jeg alltid gjør – ty til saksa. Det var igrunnen som å klippe en veldig stor – og møkkete angorakanin. Snille var de også, og vi trengte ikke å binde dem fast. Vi klipte dem stående, så hjalp mannen til med å legge dem ned når vi skulle klippe buken.
Today I have done something I never have done before – sheared mohair – with scissors. One of the neighbours bought three goats last autumn, but has little knowledge of how to clip or prepair the wool. Her husband had sheared sheaps a long time ago, but hasn`t back to it now. He helped us lay down the goats thou when we schould shear the belly, but the rest we sheared standing. It was much like shearing a very big and dirty (and stinky) angorabunny. They where very kind, and we didn`t need to tie them up.
Her er både eventyr “den grønne ridder”, kaffe, sjokolade, garn, strikkeoppskrift, silkeband, kopp med flott antrekk, nydelige knapper, lys, såpe, ull – og best av alt – resirkulert sarisilke. Hvordan hun visste at jeg akkurat nå for tiden var på utkikk etter akkurat det aner jeg ikke. Og alt dette er inspirert av Tolkiens eventyr. Pakken fra meg ble også postlagt i dag, og mottakeren vet ikke hvem den får pakke av.
Se hva som lå stappet nedi postkassa vår i dag! 600 gram med forskjellige herligheter fra Amerika. Snakk om fibercristmas! Det er nemlig derfra det kommer, men den som står bak – det er Rhonna igjen! Og at jeg er omgitt av generøse mennesker er det visst ingen tvil om. / Loock what my mailbox was stuffed with today! 600 grams of wonderful fibres from America. It comes directly from Kathe Lowder, but it is again Rhonna who has organised this.
Her er Rambouillet, og Teeswater, og Rambouillet/Teeswaterkrysning, og Border Leicester/Wensleydale/Teeswaterkrysning, Gotland/Rambouillet/Karakul, Wensleydale og Bond!! Og alt er bare helt nyyydelig, og jeg lurer på om jeg har råd til å gjøre annet enn å henge alt til utstilling på veggen. Wensleydalen er til vask nå. Den var det en ganske stor porsjon av. Det er utrolig hvor møkkete vann det blir av denne type ull. Lokkene ser så nydelige, rene og glansfulle ut, men vannet blir minst like svart som etter villsauullvasking.
Kong Vinter er fremdeles ikke fornøyd og legger igjen de rareste formasjoner og lubne former overalt. Jeg vasser daglig til knes i skogen og inbiller meg at jeg er til hjelp for rådyr, rev og elg ved å holde stien noenlunde åpen./ Just some pictures from one of my daily walks in the wood. I like to belive that I help the roedeers, elks and foxes when I swim in snow to keep the track open.
Og så har jeg kardet noen myyyke fibre. /And I have carded some soooft fibres.
…og kammet et par-tre ganger frem og tilbake. Og… / combed a couple of times back and forth….
…Ikke nevneverdig mye fiber igjen på kammen. Det er like mye etter karding av crossbredraser. /…and not very much wool left on the comb. Just as much as the crossbreds. This is the type of sheep I want to breed on, if I can be that lucky some day.
Two scarfs before wetfelting. I have given them a little needlefelting to make them more manageable. The brown is “Norwegian merino”, Spanish merino and locks of spæl, wenseydale, teeswater and cotswold. The blue is merino and BFL + some locks. I have started with a little felting to get rid of some stash. Wetfelting really eats wool. My goal is to walk stright to my bed without stumbling in woolboxes and bags.
