Å grave etter ull – to dig for wool

Bilder av ferdigstillingen av værhauet. Men nok en gang; det er vanskelig å få gode foto av det jeg lager. Bildene ble også tatt om kvelden.

Picture of the rams head in progress to finish. But once again; it is difficult to get good photos of my needlefelting. This pictures was also taken in the evening.

Spællokker nåles på, først på baksiden, så foran./ Locks from spelsheep is fasten, at first behind, then in front.

Dette tok lengre tid enn løven, men til slutt ble det ferdig./This took longer time then the lion, but finally it got finished.

Den så egentlig kulere ut før den fikk pannelugg, men det skulle nå være en spælsau. Får lage en villsau neste gang./ It did actually look cooler before I gave it the hair on the top, but it schould be a spelsheep. Next time I will rather make a wildsheep.

I`m writing this in norwegian only, but will maybe post an english translation on one of the pages at the sidebar later.

Bilder av arbeidsgangen med et nålefiltet relieff som skal rammes inn. Først finner jeg frem rammen. Det er veldig lurt å ha rammemålene, selv om det hemmer kreativiteten litt, for ellers kan man få problemer ved innrammingen. Det bør ikke være for trangt mlm rammen og bakplaten/blindrammen. Ullbilder blir tykke, og jeg bretter de i tillegg rundt til baksiden. Blir det for trangt kan man eventuelt beskjære platen litt. Jeg pleier også å runde av hjørnene på platen litt, så de ikke skjærer seg igjennom filten.

Jeg legger ut et kardeflak som går litt utenfor rammen hele veien rundt. Om jeg karder selv blir fibrene liggende stortsett samme vei, så da passer jeg på å legge kryssende lag (som ved vanlig toving) for at filten skal bli sterkere. Kardeflak fra ullvarefabrikker pleier å være fibre som går begge (alle)  veier, og er lett å jobbe med. Jeg nåler flaket lett ned på platen (Jeg bruker styrofoam/jackofoam fra byggvare kjeder. Koster rundt en hundrelapp for en stor). Så legger jeg nedpå et ark som passer i rammen og nåler rundt tett i tett. Bruker ark i stedet for selve rammen, for treffer jeg kanten på rammen med nålen kan nålen bli bøyd eller brukket, og rammen få riper.

Linjen er for å ha noe å jobbe etter, og jeg passer på at ulla ikke blir for tykk utenfor linjen, for da får jeg problemer når det skal inn i rammen. Men, ulla bør nåles tett utenfor linjen også, og ikke være altfor tynn heller. Den skal tåle belastningen fra en litt skarp kant, og om selve bildet blir et tykt relieff, må den tåle tyngden også. Så legger jeg ut hovedtrekkene til bakgrunnen.

Om jeg skal ha med en figur, f.eks. et dyr, pleier jeg ofte å lage begynnelsen utenfor bildet, og så flytte den over til bildet. Det er lettere å “redigere” den før den nåles fast i bakgrunnen.

Jeg nåler konturer, fyller ut grunnfiguren og passer på at alt henger sammen. Så “ruller” jeg den forsiktig løs og legger den på bildet.

Så nåler jeg den fast, både rundt kantene og litt over det hele. Jeg fyller ut formene om jeg vil ha den mer tredimensjonal og kanskje gjør jeg litt mer med bakgrunnen. Av og til får man ikke fyllt ut så mye før figuren er på plass, men det som skal være bak figuren er greit å ha på plass først. (dette bildet skal være enkelt – moskus på fjelltopp, med lite ting bak seg.)

Så er det greit å ha et godt utvalg av naturfarget råull. Kjemisk eller plantefarget er også greit, men jeg synes de norske ville dyrenes pels nesten alltid er å finne i naturlig saueull. Nå har jo jeg etterhvert blitt en ullsamler, men jeg har likevel ofte problemer med å finne den helt rette ulla. Men den finnes der ute et sted. Til denne moskusen bruker jeg hovedsaklig vasket ull fra Blæset sau. Til mulen, horna og beina brukte jeg av topsen jeg fikk i en swap. Det er CWM, og den er nesten så myk som merino, men med mer krusning, og den egnet seg derfor mye bedre til nålefilting etter min mening. Veldig lett å jobbe med.

Oppå nakkekulen og litt på ryggen har jeg lagt litt romneyull. Fortsettelse kommer.