Å grave etter ull – to dig for wool

Skjerfet er ferdig vevd. Det går litt sakte med vevingen, for ett eller annet er ikke riktig. Jeg tror trøene er koblet riktig, men  jeg burde nok hatt trinser. Eller var det hester. Jeg har bare en av delene, og snorene glir litt dårlig over dem, slik at jeg må bruke hendene til å rette opp hovlene eller hva det nå heter stadig vekk. (er ikke helt inne i vevspråket enda). Men artig er det nå iallefall, og jeg gleder meg til å starte på neste prosjekt. Det skal være grønt tror jeg.

The scarf is finished. It doesn`t go very fast, because I miss some parts on the loom, but it is very fun, and I look forward to my next project.

Jeg fikk en overraskelse i posten for noen dager siden. Snorrepot fra eventyrswapen hadde sendt meg ullprøver fra forskjellige nederlandske saueraser. Veldig morsomt med slike overraskelser, og nye ulltyper er alltid spennende for min del. Jeg har startet å spinne den hvite ulla. Jeg tror det sto Texelaar på lappen, og den er veldig myk, litt krispy og veldig elastisk.

I got a lovely surprise in the mailbox last week. Snorrepot in Holland has sent me wool from several  holland sheepbreeds. I have started to spin one of them, and I think the notes says Texelaar. (send me a comment, Snorrepot if I`m wrong) It is soft, a little crisp and very lofty. Thank you so much Snorrepot!

Nå er det full rulle frem mot Camp Pluckyfluff. Jentene skal ha bursdag med tilsammen 35 barn, så jeg kommer antagelig ikke til å gjøre noe fiberrelatert før til neste uke (hvis jeg overlever), og da blir det å lage effekter til å spinne inn i kunstferdige garn. Det ser foreløpig ganske lyst ut for flyrommet, så jeg satser på at Lexi kommer seg hit.

I`m going to arrange doblebirthday for my girls with 35 kids, so I will probably not do much fiberrelated before next week (if I survive), and then I will focus on the Pluckyfluffcamp. The vulcano is behaving pretty nice now, so I guess/hope Lexi will make coming here.

Se hva som lå stappet nedi postkassa vår i dag! 600 gram med forskjellige herligheter fra Amerika. Snakk om fibercristmas! Det er nemlig derfra det kommer, men den som står bak – det er Rhonna igjen! Og at jeg er omgitt av generøse mennesker er det visst ingen tvil om. / Loock what my mailbox was stuffed with today! 600 grams of wonderful fibres from America. It comes directly from Kathe Lowder, but it is again Rhonna who has organised this.

Her er Rambouillet, og Teeswater, og Rambouillet/Teeswaterkrysning, og Border Leicester/Wensleydale/Teeswaterkrysning, Gotland/Rambouillet/Karakul, Wensleydale og Bond!! Og alt er bare helt nyyydelig, og jeg lurer på om jeg har råd til å gjøre annet enn å henge alt til utstilling på veggen. Wensleydalen er til vask nå. Den var det en ganske stor porsjon av. Det er utrolig hvor møkkete vann det blir av denne type ull. Lokkene ser så nydelige, rene og glansfulle ut, men vannet blir minst like svart som etter villsauullvasking.

Thank you so much – Rhonna and Kathe!

Jeg lovte Fish fish å ta bilde av veven, så her er to. Ikke se under, for jeg aner ikke hvordan snorene skal festes, og det har en tendens til å samles rot under den. Har brukssanvisning til kontramarsoppsetting, men ikke “vanlig”, så trøene  fungerer ikke så veldig godt, men jeg får da vevd. Det blir vel ornings når jeg får ett eller annet gammeltantebesøk.