I dag har jeg hatt fri. Jeg har vasket mer ull, jeg har gjort ferdig sauebildet (så godt som iallefall – er ikke signert og rammet inn) og jeg fikk en gledelig pakke i posten. Jeg har trekt meg ut fra Handverkshuset i Alta, og fikk tilsendt alt som var igjen av varer, og det betyr at jeg har litt å ta med på marten. Så nå skal jeg kose meg med det jeg har mest lyst til akkurat nå (når jeg har fri) – å spinne!
Disse tøffe karene var noen av de som kom tilbake.
I går fikk jeg skattepenger igjen og forledendag fikk jeg pakke fra Spinnvilt med Corridale, Falkland, Dorset horn, alpakka og tussahsilke.
Har også spunnet en spole av den mykeste spælulla og synes den minner litt om den glansfulle typen av shetlandsull.
Jeg gikk bare litt besjerk. I dag har jeg vært med Kaja (Klatti) til “Gullgården” og kom hjem med 6 kilo Gammelnorsk spælull, og en liten Suffolkullprøve.
Kaja hadde kjøpt meg en liten gave – en supersøt og morsom vær. Den har manke på ryggen, så er kanskje egentlig en villsau, men vi sier at det er en spæl. Det er visst i ferd med å bli min absolutte favorittrase.
Har ellers begynt på en lue av entråds Violagarn…
Og har spunnet litt merino. Har funnet ut at finfibret ull er det som gir meg den type garn jeg vil med tanke på sno og tvinn.
Merino er i utgangspunktet ikke min favoritt, delvis pga litt dårlige erfaringer, delvis slitestyrken og delvis at den er så kommersiell. Men jeg vet jo at det er forskjell på også denne rasen, og merino/silkeblandinger synes jeg er nydelig. Dessuten bor ungene mine i Nøstebarns merinotrøyer, og Lilleprins sa senest i morrest “Å jeg elsker denne genseren”… Så da så…
Og så var det jo temaspinningen. Bildet Sommeraften ved Skagen var utgangspunktet (se Spinnershome, tema for oktober) og jeg har konsentrert meg om farger, linjer og tekstur. Det er hovedsaklig merino, bambus og tussahsilke. Hadde jeg hatt mer silke ville jeg brukt det istedetfor bambus for å få mer dempet glans, slik jeg synes det er i bildet.
Det dukker stadig noe spennende opp i posten for tiden, og i går kom en pakke fra Heidi Kim; shetlandstops i rosanyanser, blåstripet merino og to merino/silkeblandinger – og alt ser enda finere ut enn på bilde. T.o.m. Lilleprinsesse, som er en rosaprinsesse, likte den orange og blå.
Så har jeg tatt bilde av det jeg fikk av Renee:
Den gråblå silkemerinoblandingen i midten har jeg spunnet opp nå akkurat, og jeg fikk et garn jeg faktisk likte . Grunnen til at hun sendte prøvene var at jeg hadde noen spinnetekniske spørsmål inne på forumet. Så jeg driver og tester litt forskjellige fibre og spinneteknikker for tiden. Topsen ser grå ut på bildet, men er mer blågrå og jeg likte den så godt at jeg muligens må bestille mer. Kunne tenkt meg å strikke meg selv noe i det. En gang…
Så har jeg begynt på et sauebilde. Det blir en Dalasau tenker jeg.
Temaspinningen på Spinnershome er i boks og to tema for oktober er allerede bestemt. Silja valgte temaene “leker” og Krøyerbildet “Sommeraften ved Skagen”. Jeg laget et garn som skulle bli et kult luegarn til Lilleprins, med tanken at han skulle ville bruke luen. Jeg plukket frem masse avdankede og ødelagte småleker; defekte rullebrett, kindereggbiler, propeller, lego, gravemaskinbelter og bilhjul. Desverre var det forholdsvis store pipehullet på rokken ikke SÅ stort, så bare hjulene, beltene og klossene gikk gjennom. Dermed ble det ikke fullt så tøft og originalt som jeg hadde tenkt.
Så prøvde jeg å få tatt noen bedre bilder av bjørnen ute i dag, men det er ikke så lett når man ikke er noen mesterfotograf. Sola lager skygger overalt, og i skyggen ble den litt “gusten”.
Ellers så går det i ett med andre ting; jeg har nå 60% vikariat i barnehagen og må engasjere meg litt i den. Jeg har fått ansvaret for det kreative som skal foregå der, og det er jo forsåvidt ganske gøy og utfordrende. Barnehagen er en kristen barnehage under Ungdom i oppdrag, og jeg føler meg egentlig ganske priviligert over å få være en del av den store gjengen. Neste uke er t.o.m. sauen et tema i det kristne undervisningsopplegget, så det skulle jo muligens være noe for meg.
Ungene begynner å vise mere sosiale behov for tiden og vi har fått flere bekjentskaper og plikter utenfor hjemmet, så mitt tidligere ganske usosiale hjemmeliv gjennomgår en del utfordringer – jeg begynner å føle behovet for en almannakk – noe som tidligere var helt utenkelig å ha. På søndag skal jeg forhåpentligvis få bli med “Klatti” til spælsaugården hvor hun hadde handlet, så da skal jeg fylle lommeboken og gå besjerk. Har ellers fått en pakke med ullprøver fra Renee ved “En ulden affære” med nydelige merinoblandinger – tusen takk Renee!
På Spinnershome driver vi og drar i gang noe spennende som gir meg litt flashback til tiden på kunstskolen; vi skal spinne etter oppgaver. Et tema, bilde, ord eller hva som helst skal tolkes og spinnes til garn. Det minner veldig om oppgavene vi fikk på skolen. Så skal vi legge ut bilde på forumet og forklare hva vi har gjort, og kanskje hvorfor. Dette har de gjort bl.a. på http://theyarnmuseum.com en stund og jeg gleder meg som en unge til å gå i gang.
Bjørnen er så godt som ferdig, gjenstår bare litt overflatefilting og opphengingsanordning bak. Bildet er tatt inne med blitz, så det er ikke helt bra.
Har ellers spunnet litt de siste dagene, men nå tenker jeg å få laget noen saueportretter å ta med på messa, og kanskje en hest eller to siden Stavsmarten opprinnelig er et hestemarked. Så mye mer rekker jeg vel ikke for nå er høstferien over og barnehagen og diverse møter både her og der venter. Jeg prøver også å hjelpe til litt med husmaling og har i dag overgått meg selv og stått høyt høyt oppi stigen og klamret meg fast mens jeg malte loftsvinduet.
Shetland/lama/alpakkagarnet ble forresten noe helt annet etter en vask. Mye mykere. Men hva jeg skal bruke det til aner jeg ikke.
Klippet Lynet i går, og han hadde mye bedre ull enn jeg hadde forventet. Ikke grove dekkhår som det virket som tidligere og minimalt med filt.
Det blir vanskelig å få veid ulla i vinterhalvåret da jeg pleier å la det stå igjen litt under og foran som jeg klipper når ulla på ryggen har vokst en uke eller to, og da samles det mye rusk i dette og endel av det kasseres. Jeg gjør dette for å slippe å fyre så hardt i fjøset. Dermed slipper de nesten fullpelsede kaninene å få det så varmt, og jeg kan lufte litt mer.
Så farget jeg 200 gram hifagarn i gårkveld.
Blir nok ferdig i løpet av et par dager iallefall.
Den veier akkurat nå 620 gram, men litt mer skal legges til.
Da jeg var 18 år kom jeg inn på kunstskole. Drømmen den gang var å bli tegneserietegner. Vi jobbet ganske mye med farger det året og jeg fant ut at jeg rett og slett ikke var noe flink med maling og farger. Jeg skulle holde meg til tegning og sorthvitt. Jeg avsluttet skolegangen etter det første året, med konklusjonen at jeg aldri blir noen kunstner. Jeg fortsatte å tegne og gjorde unna andre året på videregående, så ble jeg gift og da første barn var på vei havnet jeg inn på handarbeidets kreative vei, med tøybleier fra Nøstebarn og strikking av ullbukser. Det var starten på ullinteressen min, som bare har “forverret” seg mer og mer. Med nålefiltingen, tovingen,spinningen og fargingen jobber jeg både med bilder, kunstneriske uttrykk og farger. Mine farger er fremdeles svart, hvitt, grått og blått – de arktiske vinterfargene, men jeg lar meg inspirere av årstidene, av høstskogen, vårblomstene, sommerens frodighet, vinterens kulde – og av sauens naturlige farger – som fascinerer meg mer og mer. De naturlige sauefargene passer godt inn i naturbildene jeg lager. Mange av de nordiske dyrene har samme pelsfarge som de norske sauene, og jeg finner også materiale til alle trestammene i sauens naturlige farger. I dag spant jeg et effektgarn med forskjellige brune og gylne naturfarger. Jeg brukte BFL tops, Blæseull, Romneylokker og spællamlokker. Her lekte jeg meg med farger som absolutt passer sammen (tror jeg…) Garnet under er 50 gram spæl som jeg spant i går kveld.
Så har bjørnen begynt å få snute og øyne.
Nå er det høstferie i barnehagen og skolen, og vi koser oss hjemme med sol, de siste dagene med trampoline før vinteren, tv spilling og ull. I går tok jeg meg t.o.m. tid til å se en film. Vi har vært uten tv signaler siden februar, så det er ikke ofte jeg sitter foran den.
Jeg har vasket spælulla og begynt å flikkbørste den så den er fin og klar til kardemaskina. Den var veldig lett å jobbe med til å være helårsull og den kortere varianten er veldig myk og fluffy. Skulle ønske jeg hadde mange kilo av den, for jeg fikk lyst til å spinne både vanlig garn og “tailspun”garn av den, men da blir jeg fort fri.
Kaninbildet ble slik:
Det er ikke helt på plass i ramma her, og jeg ble ikke heeelt fornøyd med det, men det er sikkert greit nok.
Bjørnen var litt mer vrien enn isbjørner. Har nok studert isbjørner litt mer enn brunbjørner.
Og så er jeg ferdig å spinne shetland/alpakka/lama garnet. Det ble absolutt ikke så vidunderlig som jeg hadde trodd, neste gang skal jeg vaske ulla først, for det var litt smårusk i den tiltross for at den kjentes veldig ren ut, og lamaullen gjorde garnet grovere enn jeg forventet. Lagde entrådsgarn. Spinner nå litt på colonialen.
Hvis det finnes noe navn på det å være ullavhengig, så er iallefall jeg det. I dag kjørte jeg en halvtime for å kjøpe 700 gram spælull. Turen var virkelig gull verdt, for dette er saker jeg skal ha mer av siden. Klatti vet å få tak i godsaker, og dette er til å spise opp.
Det er altså rasen Gammelnorsk spæl, og det er helårsull. Gammelnorsk spæl er ikke det samme som Gammelnorsk sau (som er villsauen/utegangaren/vikingsauen), og ikke det samme som Spælsau (den moderne og oftest hvite). Den ligger et sted imellom disse og varierer fra å ligne villsauen til å ligne moderne spæl. Den har ikke like strenge krav til ullkvalitet som den moderne, men kan virkelig ha like god kvalitet. Det er også ganske spennende å kunne få mange kvaliteter fra en rase med så godt fargeutvalg. Den kan ha småbølgete, litt kortere lokker og den kan ha bølgete eller ganske slette lokker på opptil 50 cm lengde. Den kan være grov eller myk, matt eller glansfull, og den er sterk. Jeg synes rett og slett det er en fascinerende rase. Hvem trenger å bestille råull fra utlandet når man kan få tak i slike lokale råvarer?
Ulla var stortsett i god stand også, lite filt og svært lite rusk. Nå må jeg bare få til å spinne like fint garn som Klatti, for hun hadde laget nydelig garn av spælulla. Spælspinninga har ikke jeg fått helt dreisen på enda; sliter med å få passe spinn og tvinn. Rasen er forøvrig den ene av de to rasene i Norge som er verneverdig.