Å grave etter ull – to dig for wool

Jeg hadde vel ikke trodd at vi kom til å oppleve kaldere vintre da vi flyttet sørover, men innlandet kan jammen være kaldt – og stabilt kaldt. Nå har vi hatt mellom 23 og 32 minus siden jul, og da vi innimellom hadde èn dag med bare minus tolv var det nesten som mildvær. Å være inne hele dagen med energiske barnehagegutter kan være litt av en utfordring. Vifta i bilen døde for et par dager siden, sidedøra går ikke opp, frontdørene går ikke igjen og vedlageret nærmer seg botten. Men nå begynner det såvidt å krype oppover igjen.

Slik ser det ut under taket over kjøkkenavtrekksvifta.

Og over et dårlig isolert vindfang…

Temagarnet for januar; Minner er ferdig, og dette skal brukes til prosjekt Pluckyfluff også.

I hverdagen glemmer jeg mange ting, og vi spøker litt med at jeg har Alsheimers, men når jeg forteller barna mine om minner fra barndommen er de overrasket over hvor godt jeg husker. (men sånn er det jo forsåvidt med gamle folk også…) Jeg hadde en trygg, god og sunn barndom, selv om jeg er aldri så mye skillsmissebarn. Jeg manglet aldri verken kjærlighet, klær eller leker, selv om min mor til tider var alenemor med dårlig råd. (Likevel elsket jeg å leke med steiner, kongler og bygge pinne-og-stein-bondegårder). Mine stefedre er jeg glade i, og har gode minner fra tiden sammen med dem. Jeg husker noen få “traumatiske” ting, som da jeg som treåring rullet sammen med badestampen ned kjellertrappen, da jeg ble etterlatt av storebror med beskjed om at flystripen (kondensstripen) skulle komme og ta meg, og da nordlyset skulle ta alle under 6 år o.l. Bortsett fra det har jeg mest gode minner. De er for det meste grønne og fyllt med naturopplevelser. Bjørketrærne, turer i skogen sammen med hund eller til hest, fisketurer på fjellet med pappa, multeturer, bestefarturer med kakao i appelsinskall, bestefars heggeblomster, henting av elvestein og hytteturer ved sjøen. Jeg elsker disse minnene, og folkene som gav meg dem.

Pappa tok oss tidlig med på turer, og kanskje er det hans fortjeneste at jeg er så glad i naturen i dag. Jeg er iallefall veldig stolt av både han, mamma og mine stefedre, hvordan de har tatt seg av oss barna, måten de har taklet familiebrudd, livet, barneoppdragelse og kontakten seg imellom på.

Nå har pappa fulgt sin drøm og bygd seg hytte ved sjøen. Jeg håper det blir mange gode minner derfra også, selv om han bor langt unna.