Jeg hadde vel ikke trodd at vi kom til å oppleve kaldere vintre da vi flyttet sørover, men innlandet kan jammen være kaldt – og stabilt kaldt. Nå har vi hatt mellom 23 og 32 minus siden jul, og da vi innimellom hadde èn dag med bare minus tolv var det nesten som mildvær. Å være inne hele dagen med energiske barnehagegutter kan være litt av en utfordring. Vifta i bilen døde for et par dager siden, sidedøra går ikke opp, frontdørene går ikke igjen og vedlageret nærmer seg botten. Men nå begynner det såvidt å krype oppover igjen.
Slik ser det ut under taket over kjøkkenavtrekksvifta.
Og over et dårlig isolert vindfang…
Temagarnet for januar; Minner er ferdig, og dette skal brukes til prosjekt Pluckyfluff også.
I hverdagen glemmer jeg mange ting, og vi spøker litt med at jeg har Alsheimers, men når jeg forteller barna mine om minner fra barndommen er de overrasket over hvor godt jeg husker. (men sånn er det jo forsåvidt med gamle folk også…) Jeg hadde en trygg, god og sunn barndom, selv om jeg er aldri så mye skillsmissebarn. Jeg manglet aldri verken kjærlighet, klær eller leker, selv om min mor til tider var alenemor med dårlig råd. (Likevel elsket jeg å leke med steiner, kongler og bygge pinne-og-stein-bondegårder). Mine stefedre er jeg glade i, og har gode minner fra tiden sammen med dem. Jeg husker noen få “traumatiske” ting, som da jeg som treåring rullet sammen med badestampen ned kjellertrappen, da jeg ble etterlatt av storebror med beskjed om at flystripen (kondensstripen) skulle komme og ta meg, og da nordlyset skulle ta alle under 6 år o.l. Bortsett fra det har jeg mest gode minner. De er for det meste grønne og fyllt med naturopplevelser. Bjørketrærne, turer i skogen sammen med hund eller til hest, fisketurer på fjellet med pappa, multeturer, bestefarturer med kakao i appelsinskall, bestefars heggeblomster, henting av elvestein og hytteturer ved sjøen. Jeg elsker disse minnene, og folkene som gav meg dem.
Pappa tok oss tidlig med på turer, og kanskje er det hans fortjeneste at jeg er så glad i naturen i dag. Jeg er iallefall veldig stolt av både han, mamma og mine stefedre, hvordan de har tatt seg av oss barna, måten de har taklet familiebrudd, livet, barneoppdragelse og kontakten seg imellom på.
Nå har pappa fulgt sin drøm og bygd seg hytte ved sjøen. Jeg håper det blir mange gode minner derfra også, selv om han bor langt unna.
Minnegarnet ditt er helt nydelig! Med en gang jeg så bilde av det, tenkte jeg at det hespe måtte være fint som smykke, rett å slett henge hele hespe rundt halsen som kjede.
Ja denne kulda… men en ting er jo godt med den utgangersauene mine kommer til å få en fantastisk ull til våren vil jeg tro, de har frivillig gått ut av fjøset med varmelampene og lagt seg ute for å tygger drøv, selv da det vat -30! Så aldri så galt at det ikke er godt for noe.
Og så er det jo veldig fint vær ute til å sitte inne ved rokken!
Hilsen Kaja
Comment by Klatti — January 12, 2010 @ 22:47
Å, det må du ikke si, for da har jeg kanskje ikke råd til å sende fra meg. Heldigvis kler jeg ikke grønnt så veldig. Men takk!
Ja, jeg har ikke fått rokket så mye som jeg ønsket, har lyst til å spinne garn til en islandsgenser, for det har jeg aldri prøvd å strikke, og de synes jeg er så flotte. Enten i spæl, eller i blanding av spæl og alpakka.
Comment by Ullsmeden — January 13, 2010 @ 00:01
Vilket härligt friskt, grönt och skönt garn du har spunnit. Färgen berättar att din barndom varit lika fin som du skriver, det är ju ett garn att bli glad av ( nu är ju grönt min favoritfärg..). Vad än som kommer ut av det garnet kommer att värma och göra en lycklig
Comment by mia — January 13, 2010 @ 23:21