Å grave etter ull – to dig for wool

I dag har Ullsmeden gjort ting hun ikke kan; klippet geit. Vi har noen naboer som anskaffet mohairgeiter i høst og konen på gården hadde ikke vært borti dette før. Mannen hadde nok klippet sau for lenge siden,men han har ikke rygg, så da kastet jeg meg ut i det. Med saks. Vi prøvde med skjeggtrimmer – som gikk fint de første 5 – 10 minuttene, så ville den ikke mer. Antagelig gikk den full av fett. Så da ble det å gjøre som jeg alltid gjør – ty til saksa. Det var igrunnen som å klippe en veldig stor – og møkkete angorakanin. Snille var de også, og vi trengte ikke å binde dem fast. Vi klipte dem stående, så hjalp mannen til med å legge dem ned når vi skulle klippe buken.

Today I have done something I never have done before – sheared mohair – with scissors. One of the neighbours bought three goats last autumn, but has little knowledge of how to clip or prepair the wool. Her husband had sheared sheaps a long time ago, but hasn`t back to it now. He helped us lay down the goats thou when we schould shear the belly, but the rest we sheared standing. It was much like shearing a very big and dirty (and stinky) angorabunny. They where very kind, and we didn`t need to tie them up.