Resultater av fiber – og fargeleking til salgs. Det er kun den mengde som står oppgitt jeg har. Er det noe du har lyst på så send meg en mail. <mail@ullgruven.no> Nederst på siden står en kort info om endel av fibrene jeg bruker. Desverre synes ikke angelinaen noe særlig på bildene, men battsene som inneholder det glitrer. Battsene er laget med tanke på spinning, men kan selvsagt også brukes til toving. Bare husk at det kun er ulla som vil krympe/filte. Fibrene er stortsett kammet før karding til flak, slik at det er minimalt med neps, og fibrene ligger organisert.
Disco 1 - merino. 60 gram, kr.50
Disco 2 – merino med litt glitter. 50 gram, kr.40
Eng – norsk lam, angora, tussahsilke og merino – veldig myk. Ca.100 gram, kr.110
Skogsbær-rokk – 43% norsk crossbred (åring, helårsull), 43% merino og 14% tussahsilke + litt resirkulert silke som gjør battsen litt ujevn. Ca.90 gram, kr.65.
Shetland/tussahbatts/kardeflak - 70% shetland og 30%tussahsilke. Bildet jukser litt da battsene har litt mer farge) To batts på tilsammen 70 gram. Kr.55.
Brevann - kardeflak bestående av 42% Dalasau – og lam, 22% Tussahsilke, 12% Merino, 24% Falklandsull + litt angelina(glitter). 3 flak på tilsammen 90 gram. Kr.65
Solnedgang – nydelig mykt kardeflak bestående av 47% angora, 26% Bluefaced Leicester, 11% Dalasau(helårs, førsteg.klipp), 11% Merino og 5% Tussah. 3 flak på tilsammen 60 gram. Kr.60
Snickers – 48% Gml spæl (myk type), 36%Alpakka og 16% Tussah. (Dette er mykt!)Tilsammen 70 gram, kr.70
Sokkebatts: Kardeflak som er egnet til å spinne garn for sokker og andre sliteplagg.
Dansefot – 50% dala helårsull, 25% merino, 12% tussahsilke og 13% mohair (ungdyr) + litt angelinaglitter. 130 gram, kr.120
Kuling – 50% merino, 35% dala helårsull, 5% pelssau og 10% tussahsilke. Ca.80 gram, kr.70
Himmel og jord – 50% spælsau (ikke den groveste typen), 30%Bluefaced Leicester og 20% crossbreds (Norsk kvit og Romney) + litt angelinaglitter. 4 batts på tilsammen 100 gram, kr.60
Roser på bar jord – 35% Norsk kvit sau, 25% Blæset sau (begge disse helårsull), 25% BFL og 15% Teeswater. Tilsammen 80 gram, kr.50
Vårflom – 50%Norsk kvit sau (helårsull), 50%Bluefaced Leicester. Endel lanolin i for dem som liker å spinne med det. Ca 100 gram, kanskje 90 etter at lanolinen er vaska ut. Kr.55.
En anelse prinsesse – 50% Wensleydale, 50% Norsk kvit (inkl. litt lam) + angelinaglitter. 120 gram, kr.70.
Skogsbær – 40% norsk kvit (åring-helårs), 20% merino, 20% shetland og 20% pelssau, cotswold og teeswater. + angelina. Ca.100 gram, kr.65.
Kort info om fibrene jeg bruker mest av.
Norsk kvit sau - er den vanligste sauen i Norge. Det er en crossbred”rase” som er blandet frem av forskjellige raser. Ofte er det mye Dalasau i den, og noen kaller også sauene sine Dala hvis det er mest av det i den. Den har også ofte innslag av utenlandske raser som Romney, Texel og Cheviot. Ulla er middels fin/grov og kan ha ganske gode elastiske egenskaper (forholdsvis god krusning/krimp), men den varierer endel. Jeg bruker stortsett bare helårsull. De fleste klipper to ganger i året, men helårsulla har god lengde og blir sterkere. Man kan også spinne den med mindre sno, og dermed få et mykere garn.
Spælsau – Det er den norske landrasen. Den har kort, veldig myk underull og lang, sterk dekkull som kan variere fra grov og slett til glansfull, bølgete eller småkrøllete. Har ikke mye krusning. Den vanligste spælrasen er Moderne spæl, som oftest er hvit. Så har vi Gammelnorsk/Gammeltypisk spæl. Den varierer fra å ligne villsauen (stamfaren) til å være mer lik den moderne spælen. Den finnes i mange farger og fargekombinasjoner. Kan ha horn. Spælen bør få gå med ulla et helt år for at ulltypen skal få komme til sin rett, og jeg bruker stortsett kun helårsull. Noen har så lang ull at høstulla kan være god også. Gammelspælen varierer mer enn den moderne i ullkvalitet, og noen kan ha en ull som ligner shetlandssauen en del, den er litt kortere og ikke typisk todelt.
Shetlandssau - Varierer fra ganske krusete og elastisk, til mer glansfull, gjerne litt lengre og med litt mindre elastisitet. Har som oftest en noe “crisp” følelse. Kan være veldig myk, lett og luftig. Finnes i mange farger og fargekombinasjoner. Både denne, Spæl, Islandsau, Gotlandssau og de andre nordiske landrasene antas å ha samme opphav og å ha blitt spredd med vikingene. Det finnes fremdeles individer med todelt ull (dekkhår og underull), et primitivt trekk som har vært forsøkt avlet vekk gjennom mange år. Populær blant spinnere.
Bluefaced Leicester - engelsk rase med myk, ganske glansfull og moderat kruset/bølget ull. Ganske bra lengde. En av favorittene blant moderne spinnere. Vanlig i hvit, brun og “outmeal”, en lys, varm gråbeige/viltfarge. Er usikker på om den finnes i flere farger som renraset.
Corridale – krysset frem av Merino og engelske raser. Myk og veldig elastisk/god krusning. Lite glans. Denne bruker jeg ofte for å tilføre spenst til angora, alpakka eller silke. Også en favoritt blent spinnere.
Merino - den mest finfibrede sauerasen. Finnes i mange kvaliteter og typer/varianter, og vi har også en norsk variant. Jeg bruker mest tops (kammede fibre, hvor alle korte fibre er fjernet) Moderat kruset. Denne ulla er ikke den mest slitesterke, så jeg anbefaler ikke ren merino til sokker (untatt natt/kosesokker) Kanskje storfavoritten blant spinnere.
Blæset sau - norsk crossbredrase avlet frem på Vestlandet. Noe usikker bakgrunn. Mørk brun eller grå med bles, sokker og hvit haletipp. Ulla er regnet for å være middels god, men den varierer, og det finnes både grove og mer finfibrede individer. Jeg bruker bare helårsull. Den har erfaringsmessig vært litt kortere enn helårsull fra Norsk kvit, og litt mer “crispy”.
Angora – (kanin) har en av de mykeste og varmeste fibrene som er å få tak i. Glatt og lite/nesten ingen elastisitet (omtrent som bomull og silke), så til sokker og halser anbefaler jeg blanding med mer elastisk ull. Saueull har en tendens til å være mindre slitesterk jo finere fibrene er, men angora er mer slitesterk enn de finfibrede sauene, forutsatt at man bruker 1.sort spinneull som skal ha en lengde på 7 – 9 cm. Det finnes flere angoratyper, men den vanligste i Norge er den tyske eller danske typen som regnes for å være ganske lettstelt. Noen reagerer desverre allergisk mot angora, om de er allergisk mot andre pelsdyr. Jeg er ganske nøye i min ullsortering. Til rent angoragarn bruker jeg kun 1.sortering. I de blandede kardeflakene bruker jeg en sortering som ligger midt i mellom 1. og 2. sort, om ikke noe annet er nevnt.
Alpakka - lamaslektning med veldig myk, varm og glatt ull, som minner om en mellomting av angora og sau. Finnes i forskjellige raser og kvaliteter. Den vanligste er Huacaya (var det riktig skrevet tro?) Har ikke lanolin, og de fleste tåler ulla godt. Ikke den mest slitesterke ulla, men også dette kan variere. Jeg har vært borti ganske sterkt alpakkagarn. Vanligvis lite elastisitet, men noen har begynt å fokusere mer på dette i avlen.
Mer kommer…